21. desember: Ompa til du dør

Vi hører noen toner fra orkesteret som vi ikke har hørt tidligere i desember. Der fremme i kroken har det dukket opp et gammeldags trøorgel og et oljefat, og en merkelig skikkelse med en slags maske. Forsamlingen preges av overraskelse og vantro. Både det særpregede rockebandet og den tilfeldige rockestjernen har annonsert et uventet comeback.

Erling Braut Haaland kommer frem og klapper organisten på skulderen. «Grævla gildt å sjå ein annan jærbu her», sier han. Vi hører at Helge «Omen Kaizer» Risa grynter noe inni gassmasken som høres ut som «Bergen», men det blir overdøvet av applausen fra et begeistret publikum.

Idet applausen legger seg, kommer Greta Thunberg frem og fester et «Morgendagen smelter»-klistremerke på oljefatet. Da blir det ganske dårlig stemning blant nordmennene i kirken. «Jeg gjør det for å redde skisporten», sier Greta, og da blir alle i godt humør igjen.

Zelensky kommer også bort for å si hei. «Det var lurt med gassmaske», sier han. «For Putin har prompa!» Hele kirken bryter ut i latter. «Og det er jo ingen som har lyst på gassen til Putin», følger Zelensky opp. Fantorangen ruller rundt på gulvet i latter, for han elsker prompevitser.

Jeg spør om Omen kan ta en låt med Vazelina, og det sier han ja til. Jeg spør om forsamlingen har noen ønsker. «Kontroll på kontinentet», foreslår Boris Johnson. «Rullett», sier Putin. «Begravelsespolka», foreslår jeg. Mange nevner sine favorittlåter, men to av gjestene har samme ønske og får ønsket sitt oppfylt. Så Omen Kaizer spiller introen på orgel og oljefat, og Vazelina komper på «Resistansen». Andor og Zelensky gauler med av full hals.

Reklame

20. desember: Fløy en liten blåfugl

Vi hører fuglekvitter, og lurer på om det er en dompap som kommer. Det er det ikke, men en mann med åpen snipp som holder en blå fugl på armen. «Hei, Elon Musk. Jeg har ventet på deg», sier jeg. «Hvorfor det? Visste du at jeg kom? Sporer du privatflyet mitt, eller?», spør han truende. «Nei, men det ville vært merkelig å oppsummere 2022 uten å ha deg med», svarer jeg. «Takk», sier Musk. «Det var ikke ment som et kompliment», svarer jeg.

Donald Trump kommer bort og hilser på Musk. «Det var en flott, blå fugl. Jeg kan gjøre den stor igjen», sier han. «Takk, den trenger faktisk hjelp. Den holder nemlig på å dø. Versågod, gjør hva du vil med den», svarer Musk og gir fuglen til Trump.

Fra hver sin side nærmer Durek Verrett og Subwoolfer seg. De spør nysgjerrig om romfartsprosjektet hans. «SpaceX planlegger nå den første reisen til en annen planet», sier Musk. «Vi har vært bosatt på månen, men har vært på turné til mange andre planeter», sier Subwoolfer. «Min art – romøglene – har også vært på mange andre planeter, men jeg liker Tellus best så langt. Menneskene er mer åpne for nye impulser og mindre opptatt av logikk her enn andre steder», sier Durek.

«Jeg legger ut en avstemming på Twitter om hvilken planet jeg skal besøke først», sier Musk. Og etter bare noen få minutter er avstemmingen avsluttet. «Flertallet stemte på Mustafar. Folket har talt», sier Musk. «Jeg sier farvel til dette samfunnet og forflytter meg videre.» Cassian Andor kommer bort og forklarer ham veien.

Ingen i kirken ser ut til å prøve å overtale Elon Musk til å bli. Til tonene av «Hem’att tel jul» forlater han kirken like raskt som han kom inn. Igjen på gulvet ligger en død, blå fugl.

Har den lille fuglen twitret sitt siste pip? Tar Elon Musk noen med seg dit han drar? Holder han løftet sitt, eller dukker han opp igjen før jul? Følg med, følg med…

19. desember: Krympflasjon

Inn døren kommer en kvinne som bærer på en trekasse. Hun finner en ledig plass, snur kassen opp ned og går opp på den. Så retter hun litt på ulvepelskragen og sier hei til meg.

«Velkommen, Sandra Borch», sier jeg. «Takk», svarer landbruks- og matministeren. «Vi må snakke om budsjettkuttet til NOAH», sier jeg. «Det trenger vi ikke», svarer hun. «Det er selvfølgelig helt uaktuelt for Senterpartiet å støtte en organisasjon som vil hindre at norske bønder kan drite i dyrevelferd. Ferdig snakka. Neste tema.»

Jeg peker på hvalrossen som ligger på kirkegulvet. «Som minister for dyrevelferd har du kanskje noe å si til befolkningen om Freya?» spør jeg. «Det er et godt eksempel på at vi ikke kan ha rovdyr tett på folk. De gjør jo som de vil, og respekterer verken avstandsregler eller forbud mot å ligge hvor som helst. Derfor jobber Senterpartiet for å trygge folk i hele vårt langstrakte land.» I øyekroken ser jeg en gul ulv som dukker ned bak en kirkebenk.

«Matprisene er også ditt ansvar. Hva er ditt råd til folk som ikke får pengene til å strekke til i disse dager?» spør jeg. «Det er lurt å spare der man kan. For eksempel ved å kjøpe klær som er litt kortere på beina og armene. Krympflasjon er jo årets nyord, og regjeringen praktiserer selvfølgelig dette. I fjor var Olaug Bollestad landbruksminister, i år er det meg.»

«Takk for tipset. Og takk for at du deltar i dorullkalenderen», sier jeg. «Bare hyggelig, jeg syntes du trengte litt kalenderrutine», svarer Sandra. «Jeg skal høre med bandet om de har en låt som passer til deg», sier jeg. «Jeg vil gjerne høre «Traktor med henger»», sier Sandra. «Men den har vi spilt før», sier jeg. «Det gjør ikke noe, regjeringen liker gamle refreng», svarer Sandra. Viggo girer først opp og så ned, og så er de i gang.

Kommer det flere gamle refreng fra regjeringen før jul? Tja, hvem vet?

18. desember: Tale FIFA midt imot

Idet hun åpner døren, skjønner vi at det kommer til å bli bråk. Vi ser det på blikket og holdningen når hun går med bestemte skritt fremover i salen. Vel fremme ved prekestolen snur hun seg rundt og ser på oss. Det kjennes ut som hun ser rett på – og rett gjennom – hver enkelt av oss, samtidig.

«Deres majestet, eksellenser og romvesener, dukker og sjøpattedyr, mine damer og herrer», begynner Lise Klaveness. «Da jeg var liten, hadde jeg en oransje fotball. Omtrent sånn som ansiktsfargen til Donald Trump. Jeg hadde den med meg overalt, akkurat som Boris Johnson med sykkelen sin. Jeg sov faktisk med den om natten, akkurat som Zelensky gjør med anti-tanks-våpenet sitt.» Lise ser opp fra manuset sitt underveis og sender et blikk til hver person hun nevner.

«Vi har diskutert om vi skal boikotte mesterskap fremover, men har bestemt oss for å påvirke gjennom å delta», sier Lise. «Hurra!», roper Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland i kor. «Så så, ikke noe hurra. Gå ut og sportsvask dere», repliserer Lise. «Vi skal vise verden at det er mulig å spille fotball uten å diskriminere basert på hudfarge, kjønn eller legning, utnytte migrantarbeidere, kneble meningsmotstandere eller ta imot bestikkelser.» «Det vert møje å tenka på. Kan me ikkje berre spela fodball då?» spør Haaland. «Husk at vi er fra Norge», svarer Lise. «Vi er kjent for å ha høy moral, likestilling, aksept og integritet».

Vi hører høylytt kremting fra Greta Thunberg et stykke bak i salen. Før hun rekker å si noe, reiser Brannspilleren seg opp og kommer med en påminnelse: «Husk at vårt eget NFF kom med regnbue-nekt så sent som i 2015, da Brann ønsket å bruke regnbue-cornerflagg. Og NFF prøvde å forby regnbueflagg under en landskamp mot Russland på Ullevaal i 2014.» Hassan Al Thawadi reiser seg og klapper høyt, og Putin følger opp med å sende noen ekstra homofobe raketter mot Zelensky.

«Det er typisk norsk å være selvgod», kommenterer Greta.

Hvor var du da Lise talte FIFA midt imot? Hvem var modigst av kong Sverre, kong Haakon og dronning Lise? Disse spørsmålene får du neppe svar på ved å følge med videre på denne bloggen.

17. desember: Én vei ut

Nok en gang kommer en bevæpnet mann inn i kirken. «Hvorfor ble ikke du stoppet i døren med den blasteren?» spør jeg. «Det var kjempeenkelt. Jeg bare gikk rett inn som om jeg hørte til her», svarer Cassian Andor. «Men hvorfor er du her?» spør jeg. «Jeg kommer for å støtte opprøret», svarer Andor. «Hvordan er forresten rømmingsveiene her. Er det bare én vei ut av denne kirken?» spør han.

Straks kommer Boris Johnson bort til ham. «Det er meg du søker. Jeg har tatt et oppgjør med en stor union som hindret selvråderetten til mitt land», sier han. Men han blir avbrutt av Donald Trump: «Det er helt feil. Det er han som er imperiet. Vi har frigjort oss fra dem tidligere, og nå skal jeg tørke ut sumpen i hovedstaden og bli kvitt den dype staten som truer folks frihet.» «Hvorfor river du av deg skjorten?» spør Andor. «Fordi jeg er en superhelt. Vil du kjøpe et NFT-kunstverk med et manipulert bilde av meg? Kun ti imperiekreditter. Vær rask, det blir snart utsolgt.»

Men ikke før han har snakket ferdig, så dukker Vladimir Putin opp med et verveskjema til hæren sin. «Vi støtter et opprør i et av våre naboland, der innbyggerne i flere fylker helst vil slå seg sammen med oss», sier han. Jeg ser at Andor blir litt forvirret over at det foregår så mange opprør samtidig. Mens han står der og vurderer alle tilbudene, hører han en lav plystring. Han snur seg, og ser Volodimir Zelensky i sin grønne uniform og med en M-72 på skulderen. Zelensky gjør et kast med hodet, som betyr «Kom hit» på opprørerspråk. Andor trenger bare et sekunds betenkningstid, og så går de to rettferdighetskjemperne sammen bak i en krok for å planlegge neste angrep.

Vazelina ser på de tre statslederne som står igjen tomhendte, og setter i gang med «Stusslige karer».

16. desember: Blindpassasjer i småbåt

Jeg legger merke til noe oppstyr bak i hjørnet av kirken. Flere samler seg i området, og det blinker i blitz. Greta Thunberg roper høyt at folk skal trekke unna og gi plass til naturen, men ingen reagerer på hennes oppfordring – som vanlig. Jeg følger strømmen og strekker hals for å se. Bakpå en småbåt ligger en hvalross og hviler, og folkemengden trekker nærmere for å få de beste bildene.

Durek Verrett kommer bort til meg og tilbyr seg å ta kontakt med hvalrossen for meg. «Klarer du det uten å utsette deg for fare?» spør jeg. Durek lukker øynene og sier: «Hun kommer med et budskap om å snu før det er for sent. Hun vil minne nordmenn om at isen forsvinner fra hennes leveområder i nord, og at alt liv forsvinner fra fjordene våre.» «Ja, ikke engang dette flotte dyret klarte å overleve i Oslofjorden», sier jeg. «Det er typisk norsk å drepe sjøpattedyr. Dere har blod på hendene», sier Greta. «Vi får jo snart en statue av Freya, det blir jo nesten like bra – og mye tryggere», sier jeg. «Det er grævla gildt med statue, men dåkke må hugsa på å festa han godt», sier Erling Braut Haaland. «Ja, ellers kan du bli kansellert av politisk korrekte kommunster på venstresiden», sier Donald Trump. «Eller bli fjernet når neste diktator vil skrive om historien», sier Vladimir Putin.

Jeg trekker meg unna for å la naturen gå sin gang, og rusler bort til Viggo og spør om de kan «I am the walrus». Han rister på hodet, og setter i stedet i gang med «Tel våren skar je sjøsetta båt».

Smaker hvalross egentlig godt? Bør vi sjekke det nå mens vi ennå har sjansen? Og har Vazelina faktisk laget en sang til hver eneste tenkelige situasjon som kan oppstå? Svaret på minst ett av spørsmålene er «Ja».

15. desember: Ha-Ha-Ha-Haaland

Opp midtgangen kommer en fotballspiller i lyseblå drakt løpende i full fart, men uten ball. Det er ikke noe rart i det. Han har selvfølgelig allerede skåret. Erling Braut Haaland er kjent for å være effektiv. Og hele kirken reiser seg og klapper for ham. Absolutt alle jubler begeistret. Jeg synes det er ganske overraskende at så mange ulike mennesker klarer å være enige om å hylle samme fotballspiller. En etter en kommer gjestene frem for å gi sine komplimenter til Haaland.

«Du er utenomjordisk», sier Subwoolfer. «Angrep er det beste forsvar», sier Vladimir Putin. «Du har overtatt familiedynastiet», sier Donald Trump. «Du griper sjansen med en gang du får den, og kaster ikke bort tid», sier Greta Thunberg. «Jeg liker at laget ditt ligger bak oss på tabellen», sier Martin Ødegaard. «Jeg liker at du sportsvasker for et arabisk totalitært regime», sier Hassan Al Thawadi. «Det er tydelig for alle at du har uvanlige evner», sier Joralf Gjerstad og Durek Verrett i kor. «Du ser så stor og skummel ut utenpå, men inni er du bare blid og snill», sier Fantorangen. «Det var vi som oppdaget deg først, da du som 17-åring skåret fire mål mot oss på 21 minutter i 2018», sier Brann-spilleren. «Du er like treffsikker som en M-72», sier Volodimir Zelensky. «Du finner portalen, trenger gjennom forsvaret til fienden og angriper der de er mest sårbare», sier Max. «Jeg liker alle som spiller for London-lagene», sier Boris Johnson.

«Var det alle?» spør jeg. «Vi vil også være med», sier Vazelina og spiller opp med «Tempo».

Setter Haaland målrekord i dorullkalenderen? Finnes det noen som ikke liker denne måljegeren? Går jeg noen gang tom for spørsmål? Velkommen tilbake i morgen!

14. desember: Prinsessen, men ikke kongeriket

Når lyset kommer på etter Lucia-markeringen, ser vi at vi har fått en gjest til. Han bytter på å gni på medaljongen han har rundt halsen og ringen han har på fingeren. «Jeg samler kraft for å bryte ned de negative energiene som blokkerer for verdens lykke», sier han. «Fint at du kom, Durek», sier jeg. «Takk, jeg skjønte at dere hadde bruk for mine evner», svarer den selverklærte sjamanen.

Joralf kommer bort og setter seg ved siden av Durek. «Det var denn’ her typen sjarlatana’ æ advart’ mot i 2017, om vi åpna’ døran’ førr utlendinga’ og gir dæm makt te’ å styr’ landet», sier kallen. Som andre som opplever «onkel-rasisme», prøver jeg å glatte over med et smil og skifte tema. «Hvorfor tror dere nordmenn er så skeptiske mot evnene deres?» spør jeg. «Nordmenn e’ itj skeptisk tel evnan’, vi veit begge at dem ikke lika’ hudfargen hannes», bryter Joralf inn. Jeg skjønner at jeg må bruke sterkere virkemidler for å bringe Joralf til taushet, og peker mot magen til Durek. «Du har en nyresykdom, og Joralf her har en lammelse i en fot. Om dere ikke klarer å helbrede dere selv, så kan dere vel hjelpe hverandre?», sier jeg med et bredt smil.

De to magikerne blir sittende og stirre mistenksomt på hverandre, mens jeg rusler fremover mot hjørnet der Vazelina holder til. «Har dere noe som passer til dette?», spør jeg. Viggo blunker, og de setter i gang med «Bedre hell æll’ medisin».

Klarer Durek å snakke med dronning Elizabeth om trøblete svigerbarn i kongefamilier? Dukker det opp en gjest som kan målbinde Vazelina? Det er spennende tider. Vi får se, vi får se…

13. desember: Inn i vårt mørke hus

Lyset dempes i kirken, og dørene går opp. Forsamlingen kjenner tradisjonen og vet hva som pleier å skje på denne datoen, så de stemmer i med «Svart senker natten seg». Og oppover midtgangen kommer en ung, svensk pike med lys i håret. Dette høres kanskje ut som noe du har sett før, men denne jenta har et morskt utseende. Hun smiler ikke, men sender olme blikk til godt voksne maktpersoner mens hun går. Hun smiler litt når hun ser at Boris sykler, og nikker anerkjennende til Brann-spillerne – sikkert fordi de fremdeles sverger til naturgress på Brann Stadion.

Vel fremme ønsker jeg henne vekommen, og takker for at hun sprer lys, håp og glede i verden. «Jeg kjenner ikke på glede, og har ikke så mye håp», svarer Greta Thunberg. Jeg prøver å skifte tema, og spør om ikke Lucia egentlig skal være blond. Jeg angrer umiddelbart, men det er selvfølgelig for sent. «Hvorfor er voksne så dumme? Tror du det fantes blonde jenter på Sicilia på 300-tallet?» Jeg prøver å snakke det bort med tradisjon, og sier at hun vil forstå dette når hun blir litt eldre. «Hvordan våger du?», glefser hun mot meg. Jeg trekker meg tilbake i sikkerhet bak en benk, men der ligger allerede Donald Trump og Hassan Al Thawadi og prøver å ikke bli sett. «Musikk!», roper jeg, og Vazelina tar hintet. De begynner på «Bilopphøgger boogie», og på refrenget synger Greta med på teksten av full hals: «Høgg, høgg, høgg gamle biler!».

Våger Donald Trump å stikke nesa si frem igjen i løpet av desember? Hvor stort CO₂-avtrykk har egentlig lysene til Lucia? Og vil Greta Thunberg finne ut at bilopphøggerne har brent bildekk i en ikke altfor fjern fortid? Kanskje du får svaret i morgen.

12. desember: Oransje-revolusjonen

Stillheten i katedralen blir brutt av en høyrøstet mann som kommer opp midtgangen. Han vinker til forsamlingen på begge sider mens han presser seg fremover i kirken. «Stopp dette tyveriet», roper han. «Hvilket tyveri?» spør jeg. «Tyveriet av tronen», svarer Trump. «Elizabeth er ikke død». «Her tror jeg du har misforstått», sier jeg. «Ho e’ dau, ja», kommer det støttende fra Joralf. «Falske nyheter», svarer Trump til våre påstander. Lengst ute på høyresiden står en gruppe og jubler og vifter med flagg, og Trump roper til dem «Dere er fine folk!» De svarer med å kaste penger til Trump.

Trump dytter bort noen fra første rad og tar plass der. Jeg spør Joralf: «Tror du Trump blir gjenvalgt?» Kallen ser på meg og sier «Det e’ itj godt i si, du.» Jeg venter, men han sier ikke noe mer. Vazelina Bilopphøggers får opp stemningen igjen med en spesialversjon av «Sol på meg».

Hva står det i mappene Trump har under armen? Kan han faktisk bevise at dronningen ikke er død? Vil Jim Carrey stå frem og innrømme at han var Donald Trump hele tiden? Den som følger med, får se.