Den neste gjesten gjør en entré som er umulig å ikke legge merke til. Han smeller opp kirkedørene, løper inn og slenger dørene igjen bak seg. Så blokkerer han dørene med en stor lysestake og et par kirkebenker. Vi hører heftig banking og en kvinne som hyler og skriker på utsiden. Mannen snur seg rundt, rister det lange håret på plass, og går oppover midtgangen på en litt spesiell måte.
«Velkommen, Jack Sparrow», sier jeg. «Kaptein Jack Sparrow», korrigerer han. «Hva var det lille problemet ditt nede ved inngangsdøren?» spør jeg. «Problemet er ikke problemet. Problemet er din holdning til problemet», svarer han kryptisk. Jeg skifter tema: «Er du på skattejakt?» «Ikke alle skatter er sølv og gull, kamerat», sier han og kikker på dronningen i kisten. Blikket hans vandrer videre forbi pokalen til Brann-spilleren, hviler noen sekunder på medaljongen til Durek Verrett, før det stopper ved den døde fuglen på gulvet. «Hvil i fred, kamerat», sier han.
Så ser han Freya, og straks trekker han pistolen og sikter på hvalrossen. «Det der er mitt skip!» sier han. «Våpentrusler er ikke helt innenfor kodeksen i kongelige gravferder», sier jeg og går mellom dem. «Kodeksen er mer det vi ville kalle «retningslinjer». Kom deg vekk, denne kulen er ikke ment for deg», truer Jack. Freya tar hintet og velter seg ned igjen på gulvet, og kaptein Jack stiger om bord og gjør seg klar for å seile mot Isla de Muerta. Vazelina velger «11 år uten kvinnfolk» som tonefølge til den tidligere storsjarmøren.
Bak ved inngangspartiet har bankingen gitt seg, og vi skimter en fyr med sekk og lue på. Briller og skjegg har han også. Hvem er denne karen? Eller er det ei kjerring? Følg med i morgen når den siste gjesten i kalenderen skal ta av seg maska!
Dorullkalender 2022 