Hun gjør ikke så mye av seg, bare rusler inn og finner en ledig plass. Et stødig blikk titter frem under hijaben.
«Velkommen, Sumaya Jirde Ali. Det er en ære at du deltar», sier jeg. «Er du fornøyd med mangfoldet du viser i denne kalenderen?», spør hun. «Tja… Litt? Vi har et par amerikanere, noen europeere, en araber, et par utenomjordiske og en svenske», forsvarer jeg meg med. «Er du klar over at nesten alle er menn?» spør Sumaya. «Oi, det var et godt poeng. Men flere av kvinnene i kalenderen – Lise, Grete og du – er med for å hylles, mens en del av mennene er med for satiren sin del. Og hovedgrunnen til at alle er samlet, er jo den en gang så mektige kvinnen i kisten», parerer jeg.
«Er du klar over at nesten alle er hvite?», fortsettere Sumaya. «Ja, det har jeg faktisk lagt merke til. Men et par er brune, elefanten er rosa og ulven er gul. Og så har vi jo Trump, da», sier jeg. «Er ikke han litt for oransje til å være med her?» kommer det kontant fra den unge damen. «Godt poeng», innrømmer jeg. «Jeg vet det», sier Sumaya.
Er hun Norges Tøffeste? Kåres hun til Årets navn, eller er det Lise Klaveness som vinner alle kåringer i år? Vil islamofobene noen gang innse at deres egne bestemødre også brukte skaut? Disse spørsmålene er vanskelige å svare på.
Dorullkalender 2022 