Han kom inn uten at noen la merke til ham. Plutselig bare står han ved kisten, med hendene over dronningen sitt hode. «Det der er garantert ikke lov», sier jeg. «Reglan’ gjeld ikke førr mæ», svarer kallen. «Velkommen i gjengen», sier jeg sarkastisk og kaster et blikk utover den mildt sagt merkelige forsamlingen. «Har du forresten et navn?» «Æ hete førr Joralf, men all’ kall’ mæ for Kallen», svarer gubben. «Et kallenavn, altså?» spør jeg. Han svarer ikke på det, men henvender seg til den avdøde regenten: «Kjinne du varmen?» Han spør flere ganger, før han snur seg mot forsamlingen og sier «Ho si’ at ho vart my’ bedre no. Og så ber ho mæ hels tel dokk all’. Ho si’ ho e’ stolt av dokker.» Så halter han nedover midtgangen og finner en plass i en benkerad. «Har du vondt i en fot?», spør jeg. «Ja, æ måtta slutt’ som fjøsmester på grunn av den skaden. Den viste sæ å vær’ umulig å helbred’», svarer mannen. «Men det vil æ itj’ snakk meir om», sier han. Og da blir det sånn.
Skjer det noe mer uventet i dorullkalenderen, eller har Snåsamannen full kontroll på resten av desember? Kom tilbake i morgen for å se!
Dorullkalender 2022 