Katedralen begynner å fylle seg opp, og det er stort sett god stemning. Men plutselig begynner en av gjestene å sveve over bordet til Putin, som straks sender sin utenriksminister til FN for å protestere mot denne krenkelsen av hans luftrom. Men jenta som svever er helt i sin egen verden, og vi kan bare så vidt høre en gammel Kate Bush-låt fra hodetelefonene hennes. «Jeg ser henne», sier den rødhårede jenta. «Hvem da?», spør jeg. «Dronningen. Hun er i Opp-Ned og regjerer sammen med Vecna», sier hun. «OK, det var bra», sier jeg. «Nei, det er veldig dårlig for oss. Vi må passe på at hun ikke slår seg sammen med Demagorgen og Skyggemonsteret også, og åpner en ny portal og kommer hit», sier hun. «Hvem er du, egentlig?», spør jeg. «Alle kaller meg Max», svarer hun, «og forresten, han fyren med surfebrettet kommer aldri til å surfe sånn som broren min kunne.» Jeg ser at det står Billy på gravsteinen under henne, og gir en kondolanse før jeg vender oppmerksomheten tilbake til bisettelsen. Vazelina gir seg ikke uten kamp, så de setter i gang med «Sitt ved vindu’ i lenestol’n, ser ut over Einafjor’n».
Her skjer det merkelige ting hver dag. Velkommen tilbake i morgen!
Dorullkalender 2022 